Framtidsmøtet 2023
Framtidsmøtet 2023 samlet 50 ungdommer og nær 200 voksne med engasjement for ungdom.
Ungdommenes budskap på
Temaet på Framtidsmøtet 2023 var "Vennskap, sosiale relasjoner og en inkluderende russetid"
Vi unge som sammen har deltatt på Framtidsmøtet, synes at det er ganske unikt at ungdommer fra hele landet samles for å snakke om hvordan vi unge kan få det bedre i framtiden. Og det er nettopp derfor Framtidsmøtet er viktig.
Vi har klare meninger om hva vi synes bør ordnes, hva vi synes er bra og hva vi ønsker en endring på. Gjennom Framtidsmøtet håper vi at våre stemmer blir hørt. Dere som har mulighet til å ta vårt budskap videre, slik at vi kan få en forandring - og en bedre framtid. Her er de 9 budskapene fra Framtidsmøtet 2023:
1. Flere gratis tilbud og støtteordninger
Vi ønsker at flere skal kunne delta på forskjellige fritidsaktiviteter. For at det skal skje, vil vi at det skal være flere gratis tilbud og støtteordninger. De unge eller foreldrene må kunne søke om penger både for å kunne delta og til utstyr som trengs.
2. Mer informasjon om fritidstilbud
Vi ønsker hjelp og støtte fra kommunen og skolen for at vi ungdommer skal få et bredere fritidstilbud. Vi trenger flere alternativer enn idrett og gaming. Vi trenger en gyllen mulighet til å prøve forskjellig ting, ulike tilbud og kurs innenfor ulike temaer og interesser.
Det må være bedre informasjon i sosiale medier og tettere samarbeid med skole. I tillegg må kommuner og skoler arrangere fritidsmesser på skolene i skoletiden, slik som messene for 10. klasse når skal søke på linjer på videregående skoler.
Slik kan vi få bedre sosialt fellesskap og inkludering med ungdommer som har like interesser og bli kjent med de ulike fritidstilbudene.
3. Bedre utvalg av aktiviteter og fritidsklubber
Vi ønsker at kommunene starter samarbeid med lokale bedrifter som kan stille med et lokale som er hyggelig å komme til og er et ålreit oppholdssted. Det er viktig at næringslivet bidrar for at unge mennesker skal få mulighet til gode relasjoner uansett økonomisk situasjon.
4. Kompetente og mange nok miljøterapeuter på alle skoler
Vi ønsker mange nok miljøterapeuter på videregående skoler for hele landet. En miljøterapeut er en person som passer på at elevene har et trygt og godt miljø på skolen. De passer på at elevene har noen å snakke med på samme nivå som seg selv, hjelper elevene uten å sette dem i søkelys og er trygge voksne med taushetsplikt. Miljøterapeuter er eksperter på akkurat dette, nettopp fordi de har fått opplæringen som trengs.
5. Livsmestring gjennom hele VGS
Vi ønsker en konkret plan for å få livsmestring inn i undervisningen. Livsmestring som et tema kan fås fram på flere måter. Det kan være egne livsmestringskurs, eller del av pensum i et fellesfag med hensyn til forskjellige studieretninger. Man kan ikke overdrive hvor viktig det er å ha peiling på sosiale relasjoner, vennskap, kommunikasjon og kroppsspråk, sosialisering og andre ting VGS-elever kan føle seg alene i.
6.Inkluderende aktiviteter gjennom skolen
Vi ønsker at skolen skal arrangere inkluderende aktiviteter. Både elevråd og miljøarbeidere kan være ansvarlige for dette. Aktivitetene kan variere fra skole til skole, basert på hva som er nyttig for skolens situasjon.
Eksempler på tiltak kan være å jevnlig bytte plasser på elever i klasserom, ha langbord i kantina så ingen sitter alene og sosiale aktiviteter etter skoletid, men på skolen. Hensikten er at alle skal inkluderes og at alle får flere sosiale relasjoner.
7. Russeleksikon
Vi ønsker et digitalt leksikon hvor det samles informasjon og råd til russen fra ulike faggrupper. Dette kan være spørsmål om alt fra «Hvordan unngå hjernehinnebetennelse?», «Hva er straffen for å drikke på offentlig plass?» til «Hva gjør jeg hvis jeg blir kastet ut av bussen?»
8. Samarbeidsforum
Vi ønsker at fylkeskommunen sørger for at hver kommune kan organisere et samarbeidsforum med representanter for russen, kommunen, politiet og foreldre. Det vil skape tillit og trygghet mellom de ulike gruppene. Det vil gi fordeling av oppgaver og ansvarsfordeling. Forumet bør starte i juni, året før russetiden. Da kan de planlegge i god tid, og få med seg erfaringene fra forrige samarbeidsforum.
9. Sted å være
Vi ønsker at kommunen tilbyr russen et sted å være. Det fører til mindre utenforskap fordi alle kan komme. I stedet for å si hvor russen ikke skal være, skal kommunen tilrettelegge hvor de kan være. Det fører også til at foreldre og politi får bedre oversikt over hvor det skjer og hva som skjer. Det bygger trygghet for russen og kan forbedre forholdet mellom politi og russ. Når russen har et kontrollert og avgrenset område å være på der alle er velkomne, kan russegruppene bli mindre viktige og derfor minke utenforskap.